Sikkerhetslager: slik regner du det ut med formel og eksempel

For lite sikkerhetslager gir tomme hyller og tapt salg. For mye binder kapital i varer som blir stående. Her får du formelen, et regneeksempel og en måte å velge nivå per vare på.

Hva er sikkerhetslager?

Sikkerhetslager er mengden dere holder utover den forventede etterspørselen, som buffer mot at etterspørselen blir høyere enn ventet, eller at leveransen blir forsinket. Det beskytter også mot prognosefeil: selv en god prognose bommer av og til.

Tre begreper henger sammen:

Kortere ledetid reduserer behovet for sikkerhetslager. Lengre ledetid øker det, fordi en plutselig økning i etterspørselen ikke kan møtes med en rask leveranse.

Hvordan regner du ut sikkerhetslager?

Den vanlige formelen forutsetter at etterspørselen varierer etter normalfordelingen, og at ledetiden er den samme hver gang:

Sikkerhetslager = z × σ × √L

Her er z et tall som følger av valgt servicenivå. σ er standardavviket for etterspørselen per dag, altså hvor mye den daglige etterspørselen typisk avviker fra gjennomsnittet. L er ledetiden i dager. Slik gjør du:

1. Hent salget per dag for varen over en periode som gjenspeiler sesongen, og regn ut gjennomsnitt og standardavvik. Et regneark holder.
2. Finn den faktiske ledetiden i dager, målt fra ordre til varemottak, og ikke den som står i avtalen.
3. Velg servicenivå, og slå opp z-verdien i tabellen nedenfor.
4. Regn ut sikkerhetslageret, og legg det til i bestillingspunktet.

Eksempel: gjennomsnittlig etterspørsel er 40 stk. per dag, standardavviket 10 stk. per dag og ledetiden 9 dager. Med 95 prosent servicenivå (z = 1,65) blir sikkerhetslageret 1,65 × 10 × 3 ≈ 50 stk. Bestillingspunktet blir 40 × 9 + 50 = 410 stk.

Varierer ledetiden også, må den variasjonen regnes inn, og da trengs en lengre formel. Det er ofte der et system tar over.

Hvilket servicenivå bør du velge?

Servicenivået er en avveining mellom kapital på lageret og risikoen for å gå tom. Tabellen viser hvordan sikkerhetslageret vokser i eksempelet over.

Å gå fra 95 til 99 prosent gir 40 prosent mer sikkerhetslager i eksempelet. De siste prosentpoengene er dyre.

Sett derfor nivået per vare. Varer som står for det meste av verdien, eller som kunden ikke godtar at er utsolgt, får høyere nivå. Varer med liten verdi klarer seg med et lavere. Det er samme tanke som i ABC-analyse, som deler varene inn etter verdi.

Hvordan påvirker ledetid og prognose?

Ledetiden og prognosen er de to inndataene som oftest er feil. Ledetiden leverandøren lover, og den virkelige, er ofte ulike, så mål resultatet per leverandør og oppdater. En ledetid som har blitt to dager lengre, betyr et større sikkerhetslager, selv om etterspørselen er uendret.

Prognosen avgjør hvor mye av etterspørselen som er ventet. Jobb aktivt med den: se på hvor ofte den bommer, juster når sesong eller trend endrer seg, og regn om sikkerhetslageret når prognosen endres. Et sikkerhetslager som ble satt én gang og aldri gjennomgått, er som regel feil.

Hvilke nøkkeltall bør du følge?

Tre nøkkeltall viser om nivåene fungerer:

• Servicegrad: andelen av etterspurt mengde som leveres direkte fra lager. Viser om servicenivået dere valgte, faktisk nås.
• Lagerets omløpshastighet: varekostnaden delt på gjennomsnittlig lagerverdi. Viser hvor raskt kapitalen beveger seg.
• Dekningstid: lagerbeholdningen delt på gjennomsnittlig daglig salg, altså hvor mange dager lageret rekker. Viser overlager.

Følg dem per varegruppe. Et gjennomsnitt for hele lageret skjuler både manglene og overlageret.

Holder Excel, eller trengs et system?

Excel fungerer for et lite sortiment og en utregning som gjøres av og til. Med hundrevis av varer, skiftende ledetider og en etterspørsel som endrer seg hver måned, blir det en oppgave ingen rekker, og nivåene i ERP-systemet blir gamle.

EazyStock er et tillegg fra Syncron som ligger oppå Visma Net. Det regner ut sikkerhetslager og bestillingspunkt per vare basert på prognose, ledetid og minste ordrekvantum, og nivåene regnes om i stedet for å settes én gang. EazyStock kan dessuten sette servicenivåene automatisk basert på ABC-klassifiseringen. Innkjøperen går gjennom og bekrefter forslagene.

Les mer om hvordan Confect jobber med handelsbedrifter.