I ERP-bransjen florerer buzzwords som "Best of Breed", "Composable ERP" og "Modular ERP". Men hva betyr egentlig disse begrepene for deg som driver med varehandel? Og viktigst av alt: Hvem sitter med ansvaret når systemene ikke snakker sammen?
Best of Breed-tilnærmingen handler om å velge det beste systemet for hver enkelt forretningsfunksjon. I stedet for ett gigantisk ERP-system, velger man separate løsninger for økonomi, logistikk, CRM, e-handel, kasse (POS) og så videre. Tanken er at man får "det beste" innen hvert område.
Composable ERP og Modular ERP er nyere varianter av samme konsept, pakket inn i moderne skyteknologi og API-er.
La oss være tydelige: Det finnes situasjoner hvor Best of Breed er den riktige løsningen.
Driver du fysisk butikk? Da trenger du et dedikert kassesystem (POS) som er bygget for den jobben. Driver du netthandel? Da skal du ha en e-handelsplattform som Shopify eller lignende. Dette er spesialiserte verktøy for spesifikke kanaler, og det gir perfekt mening.
Men her stopper logikken for mange.
Når du driver med varehandel, kjøper og selger varer, noe veldig mange gjør i Norge, så er logistikk og økonomi to sider av samme sak. Alt er en finansiell transaksjon. Hver varebevegelse har en økonomisk konsekvens. Hver faktura har en logistisk historikk.
Likevel møter vi stadig leverandører som feirer at de "nå har laget en super integrasjon mellom vårt fantastiske lager / logistikk system og et økonomisystem!"
I 2026. Nå snakker vi.
Når noen selger deg en "Best of Breed"-løsning for varehandel, får du ikke to systemer. Du får minst tre:
Selv om du flytter alt til skyen, selv om du bruker de nyeste API-ene, vil alltid ett system som løser alle dine basisbehov være bedre enn tre systemer som skal snakke sammen.
Her kommer vi til noe mange ikke oppdager før det er for sent: Den skjulte kostnaden i "sømløse integrasjoner".
La oss si du velger Tripletex, Finago, PowerOffice eller et annet regnskapssystem, og kombinerer det med et lager/logistikksystem. Leverandøren lover deg en "sømløs integrasjon".
Men hva betyr egentlig sømløs?
Det betyr at alle varefakturaer skal frem og tilbake. Alle ordre i logistikksystemet skal generere en ordre/faktura i regnskapet. Alle lagerbevegelser skal synkroniseres. Alle kundedata skal være oppdatert begge steder. Hvis ikke, så er det ikke sømløst.
Og her begynner den virkelige kostnaden å løpe.
API-kall i seg selv koster fortsatt ikke noe hos de fleste leverandører. Men alle dokumentene som flyttes frem og tilbake? De har en kostnad. Og denne varierer veldig mye mellom leverandørene.
Det verste? Den skalerer ikke i din retning som kunde.
For regnskapssystemleverandøren er dette gull. Hver gang et dokument opprettes, hver gang en faktura synkroniseres, hver gang en ordre flyttes mellom systemene, så tikker det på. Plutselig er ikke prisen den fine plakatprisen du så på nettsiden deres.
Et realistisk scenario:
Du har 500 ordrer i måneden. Hver ordre genererer:
Plutselig snakker vi ikke om 500 dokumenter, men kanskje 500-2000 dokumenter per måned som skal håndteres av regnskapssystemet.
Totalt: 21 000-30 000 kr per måned
Og det er før du har regnet med:
Her er noe mange glemmer å regne med: Du skal implementere 2-3 systemer som ikke er levert av samme leverandør.
Det betyr:
Og hvem tror du blir prosjektleder for alt dette? Riktig, det blir deg.
Plutselig skal du:
Dette er ikke bare en kostnad i kroner. Det er en kostnad i tid, stress og fokus som burde vært brukt på å drive bedriften din.
Sammenlign dette med å implementere ett system som løser alt. Ett prosjekt. Én leverandør med helhetlig ansvar. Én implementering. Og ikke minst: Ett system som skalerer og vokser med deg med forutsigbare kostnader.
Skal du velge et enkelt regnskapssystem kombinert med lager/logistikk på utsiden, med det mange har begynt å kalle "sømløs integrasjon", så må du be om å få et komplett bilde på hva dette betyr for din kostnad.
Ikke aksepter plakatpriser. Spør konkret:
Her finnes det så mange forskjellige løsninger fra de forskjellige leverandørene, men fellesnevneren er: Sømløst betyr at alt av varefakturaer skal frem og tilbake. Alle ordre i logistikken skal generere en ordre/faktura i regnskap. Og alle disse dokumentene har en pris.
Sømløs = dyrt når du snakker kjerneprosesser. Så enkelt er det dessverre.
Her kommer den ubehagelige sannheten: Som alt annet i IT-verden, så kommer ting til å ikke stemme. Det er ikke et spørsmål om "hvis", men "når".
Og når det skjer, er det 100 ganger lettere å finne avvik i ett system enn i tre.
Tenk deg scenariet:
Plutselig er du ikke lenger en bedriftsleder som driver varehandel. Du er blitt IT-prosjektleder og systemintegrator.
Før du velger en Best of Breed-løsning for dine kjerneprosesser, still disse tre spørsmålene:
1. Hvem har ansvaret for de tre systemene jeg nå kjøper?
Sannsynligvis 2-3 forskjellige leverandører. Kanskje 4 hvis du har et regnskapsbyrå også
2. Hvem fikser når det ikke stemmer mellom dem?
Her blir det ofte stille. Økonomisystemleverandøren peker på logistikksystemet. Logistikksystemleverandøren peker på integrasjonen. Integrasjonsleverandøren peker på API-dokumentasjonen.
3. Hvem betaler for å fikse når det ikke stemmer?
Jeg tror du vet svaret. Det er deg.
La oss være ærlige om hvorfor "Best of Breed" og "Composable ERP" har blitt så populære buzzwords:
Det er ofte enklere å selge et begrenset system og si "du kan integrere med X for resten" enn å faktisk bygge funksjonaliteten kundene trenger. Det handler om at du ønsker minst mulig kompleksitet i ditt system og dermed dytter du det over på kunden som får flere systemer. I skyen så har det handlet om volum og ikke funksjonalitet. Volum går på bekostning av å levere et system som har heltheten slik som Mamut, Visma Global, Uni Micro V3, Microsoft NAV osv.
Og for noen leverandører er forretningsmodellen bygget på dokumentvolum. Jo mer "sømløs" integrasjonen er, jo mer data flyter, jo høyere blir fakturaen.
Det er ikke nødvendigvis ondt ment. Mange leverandører har genuint gode løsninger innenfor sitt spesialområde. Men når de begynner å selge deg en "helhet" basert på integrasjoner for å dekke basisbehov, da har vi et problem.
For varehandel med standard kjerneprosesser (innkjøp, salg, lager, økonomi) er svaret enkelt: Ett integrert system som håndterer alt dette ut av boksen.
Det betyr:
Ja, du kan fortsatt ha ditt POS-system for butikken. Ja, du kan ha Shopify for netthandelen. Men kjerneprosessene, de som driver forretningen din hver eneste dag, de bør være i ett system.
"Best of Breed" og "Composable ERP" er ikke dårlige konsepter i seg selv. Men de har blitt misbrukt som unnskyldninger for manglende funksjonalitet og ansvarsfraskrivelse.
Og når noen lover deg "sømløs integrasjon" mellom kjerneprosessene dine, husk: Sømløs betyr mye data frem og tilbake. Og mye data frem og tilbake betyr ofte en helt annen pris enn plakatprisen og ikke minst økt sjanse for feil.
Plutselig er totalen mye, mye større enn å velge ett system som løser alt og som ikke minst skalerer og vokser med deg med forutsigbare kostnader.
Når noen prøver å selge deg en "Best of Breed"-løsning for dine kjerneprosesser i varehandel, spør deg selv:
Er dette virkelig det beste for min bedrift, eller er det det beste for leverandørens salgsmål?
Vil jeg ha en leverandør som tar ansvar for helheten, eller vil jeg bli prosjektleder for mitt eget IT-landskap?
Og viktigst: Hva er den faktiske totalkostnaden, ikke bare plakatprisen?
Ansvaret blir ditt. Kostnadene blir dine. Hodepinen blir din.
Velg med omhu.